I de senere år har det blitt helt vanlig for bedrifter å aktivisere og motivere ansatte med gamification, eller spillifisering. Et godt eksempel er bedriften Niantic som i 2016 lanserte mobilspillet Pokémon Go sammen med Nintendo. Med hjelp av GPS-funksjonen, AR og gamification fikk Niantic en hel verden til å lete etter Pokémon utendørs. Men hva er egentlig gamification og hvordan virker det i praksis?
Gamification er et konsept der man bruker funksjoner fra spill og bruker dem både i og utenfor spillverden, for eksempel nettkasino, treningsapper og mobilspill. Teknikken oppmuntrer brukere til å konkurrere mot hverandre, samle poeng og øke nivåene. Man blir belønnet for sine prestasjoner under spilling og oppmuntres samtidig hele tiden til å fortsette å utvikle seg og prestere. Gamification fungerer som en strategi for å påvirke og motivere folks adferd. I jobbsammenheng brukes det først og fremst for å øke ansattes engasjement og motivasjon for så å drive bedriftens prestasjoner fremover.
Slik påvirker gamification læring negativt
Problemet med gamification er at det også oppmuntrer til en form for avhengighet. For selv om positiv tilbakemelding og bekreftelse er bra for å motivere ansatte, burde ikke motivet for læring være prestasjonsbasert. Dersom en ansatt hele tiden mates med: "du har nå brukt X antall timer/minutter/sekunder på kurset denne måneden - fortsett til neste nivå", går hensikten fra å lære seg noe til å øke antall opplæringstimer. Opplæring med gamification kan dermed lett slå feil. Å vinne "poeng", "nivå" eller antall opplæringstimer burde ikke være hovedgrunnen for å gå på et kurs. Å gå på et kurs har ingen egenverdi i seg selv - selv om kurset kan være veien til selve læringen. Verdien oppstår først når man faktisk lærer noe!
Skap læring basert på motivasjon og ikke poeng
Hvordan kan da ansatte lære på best mulig måte uten at det blir prestasjonsbasert? Den mest effektive måten å lære på er metoden Performance Support eller Workflow learning. Da gjøres kunnskapsstøtte tilgjengelig direkte i arbeidsflyten, akkurat når du trenger den.
Performance Support som arbeidsmetode baseres på det faktum at ganske lite av det vi kan i et yrke kommer fra formelle kurs og opplæringer. Det meste av det vi kan, kommer fra det vi lærer i det daglige og erfaringer generert av learning by doing. Performance Support gjør kunnskapsstøtte tilgjengelig akkurat når vi trenger det - det er da vi er mest motivert. Ved å sørge for at man daglig kan lære samtidig som man arbeider, øker både kunnskapsinntaket og ansattes prestasjoner.
Som læringsteknikk kan gamification til en viss grad fylle en funksjon ved at man oppfordrer kursdeltakere til å fullføre opplæringer som ellers ville opplevd som litt kjedelig. Men dette bør ses på som en bonus snarere enn selve hovedårsaken til at opplæringen gjennomføres.
Når vi gir poeng, utfordringer og nivåer i læringsprosessen, indikerer vi for brukerne at det er gjennomføringen av oppgavene som er det viktigste, ikke læringen i seg selv. Handler det om en treningsapp, et nettcasino eller et reklamefinansiert mobilspill er det laget for å lokke brukerne til maksimal skjermtid. Ønsker man derimot å effektivisere organisasjonens læring, er gamification feil å bruke!
Bruk gjerne InfoCaptions e-bok om Performance Support for å lese mer om hvordan man kan gjøre det enklere for ansatte på arbeidsplassen, og dermed effektivisere organisasjonen. Med Performance Support sørger man for å kombinere lengre opplæringer med korte kunnskapsartikler som er tilgjengelig. Vi lærer aller best når vi er motivert, når vi har læring tilgjengelig i arbeidsflyten.