Det diskuteres mye rundt uformell læring, og det blir mer og mer relevant på alle arbeidsplasser med tanke på Youtube, Google, ulike forum på internett og så videre. For skoleelever blir det viktigere å raskt kunne finne relevant informasjon enn å kunne ting utenat. Men – det stiller krav til at informasjonen man finner innenfor organisasjonen er lett tilgjengelig, korrekt, relevant og i et format som man de facto forstår og kan ta til seg.
Et materiale som brukeren forstår er naturligvis interessant ut fra et kunnskapsperspektiv. Ofte har man et ønske i organisasjonen om å lage multimediabasert og interaktivt materiale, men det stoppes som regel av de høye kostnadene og den lange leveransetiden – så ender man til slutt opp med et Word-dokument eller en PDF likevel. Er dette virkelig noe sluttbrukeren fortjener og aksepterer i dagens mediesamfunn? Er det ikke på tide med en forandring?
Innenfor mange virksomheter arbeider man i dag med vanntette skott mellom opplæring, dokumentasjon og support, til tross for de utrolige gevinstene man får ved å produsere og vedlikeholde materialet felles for alle funksjonene. Mange ganger handler det om at det er samme innhold, men man produserer det likevel på ulike steder for å løse brukerens problem, mer avhengig av i hvilken del av virksomheten man befinner seg enn ut fra brukerens reelle behov. Som regel dreier dette seg om svakheter i interne rutiner og ikke minst mangel på kompetent systemstøtte. Hvordan kan man velge å se bort fra det? Felles arbeidsmåter og en enhetlig kommunikasjon med medarbeiderne burde være sterke ledeord!
Stadige krav om en mer effektiv organisasjon med slankere personalstruktur stiller i sin tur også krav om mer selvbetjening, høy tilgjengelighet og relevanse. Mobil tilgjengelighet burde også være en selvfølgelighet, men også der halter det i mange virksomheter. Sats på kompetente medarbeidere og utvinn den kunnskap som finnes, og lag selv et pedagogisk materiale som andre kan ta del av og forstå i mange ulike situasjoner. Ved å lage mindre deler, som kan settes sammen i større sammenhenger avhengig av behov, får man unike økonomiske fordeler, både i et produksjonsteknisk og pedagogisk perspektiv. Å arbeide sammen for å lage ett kildemateriale som kan brukes innen ulike deler av organisasjonen burde være en selvfølge.
Grensene viskes ut mellom opplæring, dokumentasjon og support, men mange jobber fortsatt tradisjonelt med høye murer mellom de ulike delene i virksomheten. Er det et alternativ å stå utenfor denne muligheten til forretningsutvikling?
Dette er er en artikkel som jeg publiserte på https://cio.idg.se allerede i 2014. Nå, fire år etter, er temaet fortsatt like relevant. Det finnes fortsatt store muligheter til forbedring når det kommer til måten vi deler kunnskap på i våre virksomheter.
Vil du lære mer?
