Hva skal til for at vi kaller noe e-læring, og hva må til for at e-læring skal fungere? I denne artikkelen forklarer vi hvorfor tilgjengelighet er viktigere enn kvalitet. Et litt uoverstigelig kvalitetskrav er ofte til hinder for at det lages god nok digital læring som kan brukes i en daglig læringssetting. Kunnskap er for viktig til ikke å tas på alvor!
Hva er e-læring?
Hva er egentlig e-læring? Den veldig enkle definisjonen er at det er læring som foregår på en skjerm, men det kan være så mye mer enn bare å «sette strøm på papir». E-læring gir blant annet muligheter for asynkron læring på en annen måte enn man kan i et klasserom og den gir som regel større muligheter for repetisjon. Dette er noen få av de mange fordelene bruk av digitale medier kan gi i forhold til læring.
Det lages mye god e-læring. Pedagogisk godt oppbygget med profesjonelle, interaktive, morsomme og inspirerende videoer og illustrasjoner. Kanskje med en kjent stemme? Eller elementer av gamifisering slik at de som går gjennom opplæringen får lyst til å komme tilbake og prøve flere ganger rett og slett fordi det var gøy.
Dette er viktig og nyttig i mange sammenhenger i vår jobbhverdag. Kanskje tar opplæringen for seg ny lovgiving, lærer bort god kundepleie eller viktige og riktige holdninger. Dette er effektiv bruk av tid og ressurser både for de som skal formidle og de som skal lære, slik vi har erfart at e-læring kan være.
Slike produksjoner er som regel både kostnads- og tidkrevende. Derfor må innholdet i denne type læring ha en viss levetid for at det skal være regningssvarende å lage den. Eller det må være rettet mot så mange at det likevel er kostnadssparende.
"«Medarbeidere har ikke god nok kompetanse i dataverktøy. Behov for mer tid til opplæring … Virksomheten har over tid for liten kapasitet til å vedlikeholde og oppdatere IKT-støttefunksjoner og rutiner»."
Hva er e-læring?
Som jeg nevnte tidligere er det mange fordeler med e-læring. Uavhengighet av tid og sted for hvor og når læringen skal foregå. Muligheten for å nå mange samtidig, til en lav kurskostnad. Det er mange grunner til at arbeidsdagen bør være full av slike tilbud. Likevel er det altfor mange ting som det aldri blir laget e-læring av, nettopp fordi det har blitt ansett som for dyrt eller tidkrevende å lage det. Dette er også en av mange funn i et prosjekt satt i gang av DIFI, ”Tidstyver i forvaltningen” (Tidstjuvar i förvaltningen). Tidstyven beskrives slik: «Medarbeidere har ikke god nok kompetanse i dataverktøy. Behov for mer tid til opplæring … Virksomheten har over tid for liten kapasitet til å vedlikeholde og oppdatere IKT-støttefunksjoner og rutiner».
Trenger det å være sånn? Er kunnskap mindre verdt fordi det er få som trenger den? Er det mindre viktig å lære bort noe når informasjonen stadig må endres? Etter min mening er det motsatt. Er det en prosedyre eller arbeidsmåte som stadig endres, er det enda viktigere at de som skal forholde seg til informasjonen alltid har tilgang på korrekt informasjon. Er det få som skal utføre en oppgave, er det enda viktigere at de som skal utføre arbeidet gjør det riktig.
Hva med alt det andre?
Det er kanskje her skillet mellom kurs og daglig læring er tydeligst. Mer og mer kunnskap kan med fordel gjøres enkelt tilgjengelig i en daglig lærings-setting i stedet for gjennom kurs som raskt blir utdatert eller er vanskelig tilgjengelig som oppslagsverk. Undersøkelser gjort av blant andre Charles Jenningsviser at kurs kun står for ca 10% av all læring i en organisasjon. Det hovedsaklige kunnskapstilfanget får vi gjennom jobberfaring og dialog med kolleger og andre ressurspersoner.
Antakelig er det ikke vanskelig for deg å raskt identifisere et antall rutiner og oppgaver som det burde vært laget e-læring på. Våre kunder viser oss hver eneste dag at det er hundrevis av ting i alle organisasjoner som kan formidles bedre. Brukerveiledninger, bruk av forretningskritisk og mindre kritisk programvare, prosedyrer, prosesser, maskinelt utstyr, arbeidsmetoder – listen kan gjøres så lang du ønsker.
Hvordan formidles denne type kunnskap i dag? Antakelig på mange ulike måter, i ulike systemer, på papirlapper osv. Og i verste fall formidles den ikke i det hele tatt.
Bra nok er perfekt!
Det kan som vi allerede har vært inne på, være mange grunner til at e-læring ikke lages. Mangel på tid og ressurser kan være en grunn. Men i de fleste tilfeller gjøres det rett og slett ikke fordi ambisjonene og kravene til e-læringen blir for høye til at de kan oppfylles. I slike tilfeller er godt nok helt perfekt! Det er bedre å kunne tilby kunnskap i et enkelt format enn ikke å kunne gjøre det i det hele tatt. Og – det kan hende du blir positivt overrasket over hvor enkelt det er å lage pedagogisk god og lettfattede læringsobjekter, eller guider som det kalles i InfoCaptions univers. Og ikke minst – vedlikeholde og dele dem.
Ved å bygge en søkbar kunnskapsbase bestående av guider og andre ressurser, gjøres kunnskapen også enkelt tilgjengelig som en daglig læringsressurs.
Andre kilder om emnet:
70:20:10 by Charles Jennings & Fuse
Vil du lære mer?
