MicroLearning eller begrepet mikrolæring har sin opprinnelse fra 1963, men ble først digitalisert i forbindelse med internettets revolusjon under midten av 1990-tallet. Denne digitale læreformen har blitt utrolig populær parallelt med datautviklingen, smarttelefoner og nettbrett. Men hva er egentlig MicroLearning og hvordan har det seg at så mange er enige i at det er en av de mest effektive måtene å lære på?

Ekspertene i bransjen har lenge diskutert definisjonen av MicroLearning. Man kan enkelt si at man deler opp læringen i mindre sekvenser som er korte, lett å lære og kan repeteres ved behov. I motsetning til tradisjonelle klasseromsundervisninger og e-læring trenger man ikke planlegge eller sette av tid til MicroLearning. Det fungerer som et enkelt og effektivt hjelpemiddel som kan flettes inn i det daglige arbeidet.

Hvor kort skal MicroLearning være?

Her er ekspertene uenige. Tidligere har 20 minutter vært maksgrensen for hvor lang tid det bør ta å gå gjennom, og ta til seg innholdet for at det skal kunne kalles MicroLearning. Men nå anser mange at 10-13 minutter er grensen, siden folks tempo er raskere og konsentrasjonsevnen dårligere.

Til tross for at MicroLearning lenge har vært definert på tid, virker det som om de fleste eksperter er enige om at det ikke er tiden som er mest relevant. Fokuset ligger nå mer på å skape relevant innhold som er kort og konsist. Siden det er en fordel at innholdet er kortfattet bør tiden på rundt 10 minutter kun anses som en retningslinje enn en regel.

Hva kan en MicroLearning inneholde?

En MicroLearning inneholder ofte videoer som forklarer brukeren om noe, men det kan også være en blogg, infografikk, podkast og mye annet. Det er vanlig med en form for "Gamification" der man bygger inn elementer fra data- og tv-spill for å skape en interaktiv opplæring. Hva slags type media opplæringen skal inneholde baseres på hva som skal læres og må tilpasses deretter.

Noe av det aller viktigste i MicroLearning er å tenke på at innholdet skal deles opp i flere segmenter. Istedenfor å gjøre som man vanligvis gjør i tradisjonell opplæring (inkludere flere emner eller punkter i samme opplæring) bør man la hvert emne berøre ett område. Deler du det opp på denne måten kan brukeren benytte tiden og hjernekapasiteten på å løse problemet eller utfordringen de har, noe som gjør det enkelt for brukeren å finne akkurat det som er nødvendig i øyeblikket.

MicroLearning skal omfatte det brukeren trenger å vite snarere enn det som er kjekt å vite. Prøv derfor å komprimere innholdet i størst mulig grad til nødvendig informasjon slik at det går fort å ta til seg innholdet og oppnå målet med læringen.

Så, hvorfor MicroLearning?

Jo, fordi kunnskap skal være gøy! MicroLearning er en flott forutsetning for mange bransjer som ønsker å spare tid. En kort video eller artikkel blir både enklere å ta til seg og tar mindre tid av arbeidsdagen enn et planlagt kurs. Ved å tilgjengeliggjøre kunnskapen i små porsjoner og gjøre den målbar, skaper vi en god kultur som forhindrer at kunnskapen glemmes.

Ønsker du å komme i gang med MicroLearning i organisasjonen?