Google er en av våre viktigste kunnskapskilder. Ved hjelp av søkemotorer på internett har kunnskap blitt tilgjengelig - hvor som helst og når som helst. Har det endret måten vi lærer på? Er det en positiv endring eller har det gjort oss dummere?
Har Google gjort oss dummere?
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Google blitt klassifisert som en av verdens sterkeste merkevarer, så sterk at firmanavnet har blitt et verb (å google). Med stadig bedre søkealgoritmer er de fleste nettsider i verden søkbare for alle via Google. Som et resultat er Google en av de viktigste kunnskapskildene for mange av oss.
Hvordan påvirker dette hjernen vår? Fører det til at vi forholder oss til kunnskap på en annen måte enn før? Dette var noen av spørsmålene som et forskerteam fra Columbia og Harvard prøvde å svare på i studien "Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips".
Studien viser blant annet at vi har en tendens til å oppsøke svaret på et spørsmål selv om vi allerede vet svaret. Det viser også at vi i svært stor grad lærer hvor vi finner kunnskapen i stedet for å lære oss kunnskapen – også kjent som «Google-effekten». Dette har fått mange til å spørre om tilgjengelighet gjør oss dummere. I denne artikkelen skal vi ikke fokusere så mye på dette spørsmålet, men ifølge studien ser det ut til at effekten kan være at vi frigjør kapasiteten til mer kreativ tenkning.
Performance Support som lærer
I stedet ser vi på hvordan søken etter informasjon kan (og bør) påvirke læringen på arbeidsplassen, og det er her Performance Support kommer inn. Performance Support anses av mange for å være en game-changer i læring. Hva gjør det så annerledes? Den største og viktigste forskjellen sammenlignet med mer tradisjonelle opplæringsformer er at man flytter fokus fra kurs til læringsmateriell som til enhver tid er lett tilgjengelig for den ansatte. Tanken er at i arbeidslivet skal folk kunne gjøre akkurat som de gjør på fritiden, altså at et raskt søk gir oss svar på det vi vil vite, akkurat når behovet er der.
Les mer om Performance support her
Bob Mosher, og Conrad Gottfredson er to av pedagogene som har arbeidet lengst med Performance Support. De har sett på hele arbeidssituasjonen og definert tidspunkter det er behov for læring. Disse kaller de "Five Moments of Learning Need". Flere av dem knytter læring veldig tett opp til selve utførelsen av arbeidsoppgaver.
Five moments of learning need
Bob Mosher og Conrad Gottfredson er to av pedagogene som har jobbet lengst med Performance Support. De har definert fem punkter hvor det er behov for å lære noe på jobb. Disse kalles "Five Moments of Learning Need" og flere av dem er nært knyttet til selve utførelsen av oppgaver.
Les mer om Five Moments of Learning Need her
De fem punktene inkluderer å lære noe nytt (New), lære mer (More), endring (Change), løse problemer (Solve) og utføre noe (Apply). La oss komme inn på hvordan Google-effekten kan påvirke endringsmuligheten på en positiv måte. Endring blir ofte sett på som vanskelig å oppnå. Det vi gjør med jevne mellomrom vil etter hvert bli automatisert. De fleste har nok opplevd situasjoner med automatisering, for eksempel når vi kjører bil langs en kjent rute og ikke engang tenker på kjøringen. I stedet er det som om vi kjører på autopilot.
Når vi endrer en oppgave vi allerede kan, må vi aktivt "avlære" før vi kan lære noe nytt. Dess dypere kunnskapen læres, jo mer aktivt må vi jobbe for å endre den. Andre oppgaver, som vi ennå ikke har automatisert gjennom repetisjon, må vi kanskje lære mer om. Måten disse oppgavene fungerer på er mye lettere å endre ved hjelp av Google-effekten, og spesielt når vi har støtte fra Performance Support i bedriften.
Når kunnskapen vi trenger er tilgjengelig der vi trenger den, har vi ikke lenger det samme behovet for å huske hvordan en oppgave skal gjøres, det er nok å vite hvor vi finner svaret. Dette øker også sannsynligheten for at oppgavene blir gjort riktig hver gang, selv om prosedyren endres. Denne måten å jobbe på gjør også at mange kurs kan erstattes av Performance Support og kurs som avholdes kan suppleres med Performance Support som støtte i hverdagen.
Tabellen beskriver forskjellen i formålet mellom tradisjonell opplæring og Performance Support.
Performance Support i praksis
Endringer i systemer, rutiner og prosesser er noe vi hele tiden må forholde oss til i vårt daglige arbeid. Et eksempel på dette er hvordan Talantechs kunder bruker sitt system. Talantech er et nettbasert rekrutteringssystem med 1400 kunder i mer enn 50 land. De fleste brukere av Talantech bruker systemet med svært ujevne mellomrom, fra et par ganger i året til noen få ganger i løpet av arbeidslivet. Når bruken er så sporadisk, er det unødvendig å prøve å huske hvordan forskjellige funksjoner i systemet fungerer. Mest sannsynlig har grensesnittet endret seg siden sist du var inne, eller kanskje hele prosessen har blitt forenklet.
Talantech har løst dette ved å lage guider og manualer som er gjort tilgjengelig som Performance Support, med så få klikk som mulig fra der brukerne er. At guidene spilles flere tusen ganger hver dag, og at de får tilbakemeldinger fra kunder om «support i verdensklasse», bekrefter at det har vært en suksess for Talantech. Antall henvendelser til support er også blitt betydelig redusert.
Avslutningsvis
Søkemotorer som Google har endret måten vi absorberer kunnskap på. Vi fokuserer ikke så mye på å huske, men heller på hvor vi finner kunnskapen. Takket være Performance Support har vi tilgang til informasjon akkurat når vi trenger den. Kanskje begynner vi å oppføre oss som de smarteste menneskene alltid har gjort? Det er en anekdote om Einstein der en av hans kolleger ba om telefonnummeret hans. Da Einstein strakte seg etter telefonboken sin, spurte kollegaen om han ikke visste sitt eget telefonnummer, hvorpå Einstein svarte: Husk aldri noe du kan slå opp i en bok.